Brave Heart er en historie om hva Gud kan gjøre gjennom dem som overgir alt til Ham og følger Ham med mot og tro. Det er en historie om hvordan Gud kan bruke mennesker, midt i deres egen brusthet, sykdom og smerte, til å bringe helbredelse, trøst og gjenopprettelse til andre. Gud elsker å bruke det som er lite og svakt i verdens øyne til å gjøre store ting. For ingenting er umulig for Gud!
I 2011, den 20. juni, på Verdens flyktningdag, ble Refugee Alliance grunnlagt av Stephen Kaumba og Sina Saltbones. De satt ved kjøkkenbordet hennes og signerte stiftelsesdokumentene. Lite visste de om hva de kommende årene ville bringe. Sina hadde kjent pastor Stephen i nesten ett år, og var overbevist om at dersom det var én mann i denne verden hun skulle støtte, så var det ham.
Refugee Alliance startet med pastor Stephens hjerte for barna og ungdommene i Meheba. Og Sinas forpliktelse til å hjelpe ham med dette. Han hadde selv levd sammen med dem som flyktning i Meheba. Han lovet, da han flyttet til Norge, at han ikke skulle glemme dem. Og det gjorde han ikke. Pastor Stephen startet prosjektet Bridge of Hope, og sendte månedlig støtte slik at 60 barn i Meheba kunne gå på skole. Han visste at skolegang ville hindre dem i å bli involvert i kriminalitet og beskytte jentene mot å bli giftet bort tidlig.
Sina sluttet i jobben som informasjonsleder i KIA og begynte som sykepleier på hjerteintensiv ved sykehuset. Hun startet også sitt eget cateringfirma, Taste. Cateringvirksomheten gjorde det mulig for henne å sende penger til Refugee Alliance i Meheba. De startet med å sende 4 000 kroner per måned – fra Stephens og Sinas private midler. Mr. Salomon i Meheba var den første ansatte i RA. Han fulgte opp barna og 20 kvinner som hadde fått mikrolån på 100 USD hver. De fikk erfarne personer inn i det første styret, ledet av Oddvar Espegren. Gradvis ble flere og flere engasjert, hovedsakelig gjennom Sinas nettverk, via Facebook og personlig kontakt. Helt frem til i dag har Facebook vært hovedkanalen for informasjon og for å skape engasjement rundt arbeidet.
Februar 2012 var Sinas første tur til Meheba. Sammen med pastor Stephen. 16 timer med buss fra Lusaka til Meheba. Der møtte de Mr. Jean og Mr. Odila. De hadde arbeidet med Forge, en amerikansk NGO som nylig hadde avsluttet sitt arbeid i Zambia. De var opplært og erfarne innen fredsarbeid og traumebehandling. Jean ble med i RA og startet fredsprosjektet, og ble utnevnt til teamleder. Det Sina og Stephen så helt fra starten, har blitt bekreftet gjennom årene frem til i dag – at Mr. Jean er en enestående leder, full av visdom, vennlighet og styrke. Brave Heart ville ikke vært det samme uten ham. Også Mr. Odila ble med i RA fra begynnelsen. Han hadde forlatt leiren og var godt etablert i byen Solwezi, med god inntekt i et entreprenørfirma. Men Gud hadde talt til ham om å reise tilbake for å arbeide med traumatiserte mennesker, så da Sina og Stephen spurte om han ville bli med i RA i Meheba, sa han umiddelbart ja. Han forlot komforten i byen og flyttet tilbake til leiren og til en enkel hytte.
Deres pionerarbeid med fredsbygging og traumebehandling i blokk G åpnet veien for Refugee Alliance til å arbeide i dette samfunnet av rwandiske flyktninger. Det var det mest isolerte området i Meheba, preget av mye vold, overgrep og mørke. Myndighetene og andre organisasjoner arbeidet ikke i dette området på grunn av situasjonen der. Myndighetene ga RA den gamle, forlatte klinikken til bruk. Sina og pastor Stephen tok ansvaret, med et ønske om å bringe Guds lys til verdens mørkeste steder. De satte seg ned med lokalsamfunnets ledere, på gulvet, og snakket som likeverdige. De ønsket å høre hvilke behov samfunnet hadde og hvordan RA kunne støtte dem. Det største behovet var helsetjenester. Og Sina sa: «Vi har ikke pengene, men vi vil reise tilbake til Norge og se om vi kan samle dem inn. Men dere må be for oss, og dere må love oss at dersom vi starter en klinikk her, vil dere beskytte alle våre medarbeidere slik at ingen skade skjer oss.» Og alle reiste seg, tok hverandre i hånden og ga det løftet.
RA har fra starten hatt et team av dedikerte og høyt kvalifiserte mennesker, med stor medfølelse og omsorg. Og en ærlig og levende tro på Gud. Frem til i dag er dette et viktig kjennetegn ved stiftelsen som nå heter Brave Heart.
På grunn av Stephens fulltidsjobb, helse og familiesituasjon, ble arbeidet i RA i flere år hovedsakelig båret av Sina. Som vi alle vet, ga hun seg selv helt inn i det. Pengene sine. Tiden sin. Energien sin. Natt og dag. 24/7, 365 dager i året. Hun var leder, medgründer, forkynner, innsamler, organisator, administrator, økonomiansvarlig, søknadsskriver osv.
I 2013 fikk RA medieoppmerksomhet i Kristiansand da Sina fikk to ambulanser til sin 40-årsdag. Tidligere det året hadde RA startet sitt helseprosjekt, og behovet for akutt transport var stort. Gud oppmuntret og grep inn på mange måter, og noen måneder senere var de to ambulansene i Meheba. De gjorde god tjeneste i et par år, men var ikke laget for afrikanske bushveier, og avsluttet tjenesten for noen år siden. Brave Heart har nylig fått en ny Toyota Land Cruiser som forhåpentligvis vil frakte pasienter det neste tiåret.
Allerede i 2013 ble Sina alvorlig syk med ME (en sykdom med kronisk alvorlig utmattelse) og astma. Hun var hundre prosent sykmeldt i flere måneder og måtte slutte i jobben på sykehuset. Etter en tid begynte hun å arbeide litt etter litt de dagene hun hadde krefter. Noen timer her og der mellom lange perioder i sengen. 10 % en periode, så 20 % … Få har visst hvor svak kroppen hennes har vært i lange perioder gjennom disse årene. Men når hun fikk litt krefter, brukte hun dem på RA. Hun opplevde ofte å føle seg bedre på reiser, selv om hun alltid har reist med et teppe og måttet legge seg ned for å hvile på gulv her og der.
I 2013 ble Sina spurt om RA kunne komme til Uganda og tjene der. Et samarbeid med pastor Safari startet, og traumebehandling sto i fokus blant kongolesiske flyktninger i Kampala og i Rwamwanja (ved grensen til Kongo). Det første året gjennom MORE Africa – en brasiliansk organisasjon, senere sammen med Light of the World Evangelical Church. På sin første tur til Uganda reiste hun alene. Hun møtte 100 traumatiserte og mishandlede kvinner. Deres nød og fattigdom berørte Sina dypt. Det ble starten på kvinnearbeidet og pastorkonferansene som ble holdt to ganger i året frem til januar 2018. Sammen med et team har Sina ledet disse konferansene med undervisning, forkynnelse og tjeneste – traumebehandling, misjon, fredsbygging, konflikthåndtering og entreprenørskap. Hun holdt også mindre friluftsmøter. Dette arbeidet har hatt stor betydning både for enkeltpersoner og for menigheter og lokalsamfunn i leiren. Rundt 1500 mennesker har blitt nådd hver gang, og 30–50 personer har blitt frelst og blitt en del av lokale menigheter hver gang. Arbeidet i Uganda er nå overtatt av Marit Barlaup, som har vært en del av teamet, men hun vil fortsette kvinnearbeidet i Rwamwanja gjennom Tabita GO.
I 2014 startet arbeidet med å renovere den gamle klinikken som var gitt til RA. Ved bruk av lokal kapasitet og arbeidskraft begynte mirakelet Hope Clinic å vokse frem.
Høsten 2014 ble Sina kontaktet av et misjonærektepar som tjenestegjorde i Irak, med spørsmål om å komme og hjelpe i flyktningkrisen som oppsto etter ISIS-invasjonen. De ble overveldet av mennesker i kirkene og på gatene, og visste ikke hva de skulle gjøre. Det var kaos og enorme behov. Sina sa at RA ikke hadde penger, men at de kunne komme og støtte med sin kunnskap og erfaring innen traumebehandling og hjelpe dem med å utforme et program for hvordan de kunne hjelpe. Nyttårshelgen 2014/2015 reiste derfor Sina og Gry Tangstad til Erbil for å styrke og støtte disse misjonærene. Den vinteren ble det laget og delt ut matposer og varme tepper gjennom RA. Folk fikk høre: «Du er ikke alene. Du er ikke glemt.» Mens de var der, hørte de om sju jenter som var blitt reddet fra ISIS-fangenskap, og de spurte hvem som hjalp disse traumatiserte jentene. Svaret var: «Ingen.» Sina og Gry kunne ikke leve med det, og kjente at de måtte ta ansvar. Vi kan ikke leve i denne tiden og bare se på ondskapens grusomheter. Våren 2015 ble et førsteklasses traumebehandlingsprogram for disse kvinnene utviklet og ledet av Helen Nordheim som et svar på dette behovet. I juni 2015 reiste Gry Tangstad og Helen Nordheim til Irak og holdt opplæring for 15 kvinner. Av disse ble fire valgt ut til å utgjøre RA-teamet i Irak. I august 2015 reiste Gry tilbake til Irak alene i tre måneder for å pionere oppstarten av traumesenteret. Hun gjorde en fantastisk jobb. Senere har Sina, Helen og andre team fra Norge kommet for å undervise og delta i arbeidet ved senteret. Dette arbeidet ble i begynnelsen av 2018 overtatt av en lokal kirke i Dohuk på grunn av manglende finansiering i Brave Heart. Senteret heter nå Hope Centre, men de driver fortsatt Brave Heart Trauma Program som de har brukt siden starten.
I begynnelsen av 2015 tok RA et stort steg og flyttet ut fra Sinas stue til et kontor i Dronningensgate i Kristiansand. Ved å dele lokaler med flere andre organisasjoner hadde RA nå et kontor og kunne også bruke et konferanserom. I mars 2015 ble RA Mission Church etablert. Den kom som et svar på ropet fra en kongolesisk flyktning: «Det var så vanskelig i krigen, men vi fikk styrke fra Gud gjennom fellesskapet i kirken. Det var så vanskelig i flyktningleiren, men også der ble vi styrket gjennom fellesskapet i kirken. Men Norge er det vanskeligste, fordi her har vi ikke noe sted å bli styrket av Gud.»
Mange, mange mennesker hadde gjennom årene blitt involvert på ulike måter. Mange reiste til Meheba, Uganda og Irak, både fra Norge, Sverige, Spania, Brasil og Colombia – leger, sykepleiere, studenter fra GUS og Idrettshøyskolen og mange andre frivillige. Hele tiden var det likevel Sina som bar det daglige ansvaret og driften av RA. Helt frem til mai 2015. Det var da den første faste medarbeideren begynte i 25 % stilling. Og med stor glede kan jeg si at det var meg! Senere kom Felipe, Gunn Helen og Marit inn i staben, og fra september 2017 arbeidet Stephen fulltid i Brave Heart. Vi priser Gud for det!
I september 2015 inviterte RA til den første SPA-kvelden for flyktningkvinner i Kristiansand. En vakker kvinnetjeneste som gir håp, ny fred og berøring fra Gud til slitne kvinner gjennom en kveld med omsorg, massasje og hvile.
I 2015, som et svar på det desperate behovet for omsorg for den forlatte, dyrebare jenta Louisa, startet RA et barnehjem for fire barn. Det vokste raskt til seks, og i dag har vi omsorg for 11 dyrebare barn. I oktober 2015, mens hun satt ved traumesenteret i Dohuk, ble Sina oppringt av TARA kvinneblad og fikk beskjed om at hun var nominert til prisen «Norges modigste kvinne 2015». Hun vant prisen, og RA ble kjent i videre kretser enn tidligere. Senere, i 2016, ble hun hedret sammen med Gry Tangstad i programmet «Norske Helter».
1 januar 2016 tok RA et stort steg i tro og flyttet inn i egne lokaler hvor vi samlet oss daglig. Det var en stor økonomisk forpliktelse å begynne å leie dette stedet. Men med en økende strøm av flyktninger i Norge hadde vi behov for et sted å arbeide fra. Med mye hjelp fra gode frivillige ble lokalene malt og gjort klare. Kommunen og staten besluttet å støtte arbeidet vårt her i Norge, og deres hjelp gjorde det mulig for RA å være på dette stedet.
Begynnelsen av 2016 markerte også et stort gjennombrudd for RA da den vakre HOPE CLINIC offisielt ble åpnet i Meheba. Det umulige hadde blitt virkelighet. Uten én eneste krone fra offentlige kilder, men utelukkende basert på godhet og gavmildhet fra enkeltpersoner, bedrifter og menigheter, har denne klinikken blitt en gave fra Gud til samfunnet i blokk G og områdene rundt. Vi regnes som den best drevne klinikken i hele området og betjener over 1600 pasienter per måned.
1 januar 2017 skiftet RA navn og ble Brave Heart. Vi elsker det navnet. Det utvidet fokuset – at det ikke bare er flyktninger vi tjener, men alle slags modige hjerter – og det uttrykker at vi ønsker å gjøre menneskers hjerter modige igjen, uansett hva de har opplevd i livet. Og fortsatt er påminnelsen den samme: «Du er ikke alene. Du er ikke glemt.»
I august 2017, da hun var på vei ut fra traumesenteret i Irak, fikk Sina akutte og sterke ryggsmerter og kollapset. Hun ble innlagt på sykehus i Dubai i fem dager, og deretter fløyet tilbake til Norge hvor flere måneder med sengeleie ventet. I denne tiden med mye refleksjon, bønn og søken etter Gud, ble det klart at tiden var kommet for henne til å tre tilbake og overlate ledelsen av Brave Heart. Mye i livet blir annerledes enn vi hadde tenkt, planlagt eller forutsett. Det gjelder for oss alle som er her, og det gjelder også for Brave Heart. Vi vet ikke sikkert hva fremtiden bringer. Men vi vet at med Gud har vi håp. Mye håp! Uansett hva som kommer.
Som i begynnelsen av historien er hovedfokuset i Brave Heart nå tilbake på arbeidet i Meheba som Gud la på Stephens hjerte. I løpet av de siste 12 årene siden 2011 har Brave Heart vokst seg sterkt og stort i Meheba. Vi er den eneste flyktningbaserte organisasjonen som arbeider i leiren og har et team på 61 ansatte som daglig styrker, oppmuntrer og gir håp til mennesker i stor nød. Vi er nå i ferd med å ferdigstille vårt lokale hovedkontor, landbruks- og moringaprosjektet vokser, og det samme gjør mikrobedriftsprosjektene. Klinikken betjener lokalsamfunnet dag og natt med høyt kvalifisert og omsorgsfullt personale. Nye frivillige slutter seg til, og nye muligheter åpner seg. Det er mye håp!
